Gikk mot Olsskavlen, men snudde på Sauanuten p.g.a. mørkt og lavt skydekke som kom sigende. Det meste av nysnø var blåst bort, eller blitt til fokksnø. Gikk opp igjen på Strutseggi og fant fint jevnt føre i Sørøst helling ned igjen til Olastøl.
Mot Ulvik i bakgrunnen
Granvinsfjorden i bakgrunnen
Kveldstur på Ingebjørgfjellet med Stian, Roger og Øyvind. Robert og Kjartan kom etter og slo følge.
Perfekt timing med flott kveldssol, og dagsfersk pudder som låg helt jevnt i bollen ned mot Stokksel-elva. To nedskliinger. En mot Stokksel-elva, og en nediegjen via Nonfjell.
Maipudder :)
Varmt i bakken opp til Nonfjell. Granvinsvatnet i bakgrunnen
Nyting av utsikt over Hardangerfjorden
Fantastisk pudderføre ned bollen fra Ingebjørgnuten
Vi timet det godt, og fikk med oss siste rest av solnedgangen på veg ned
Endelig flere som har skjønt at det er telemark som gjelder
Mai pudder :)
Trimtur på Ingebjørgnuten i kveld.
Våknet opp til tette snøbyger i dag tidlig. kald vind i hele dag, men klarnet opp fint i kveld.
Møtte Kjartan og tre andre på Ingebjørgnuten. Sklei ned igjen sammen.
Våknet opp til tett snødrev hjemme
Helt jevnt tørt nysnøføre fra Nonfjell og opp på ingebjørgnuten.
Trimtur
Perfekt telemarkføre i 5 - 10 cm nysnø føre ned fra Ingebjørgnuten.
Utsikt fra nonfjellhytta mot Øvregranvin
Brattkjøring på Hondalsnuten i dag :)
Startet i grått vær rett etter den siste regnbygen hadde gitt seg. Yr lovte fint vær utpå kvelden. Det ble ganske bra utover kvelden med litt vekslende skyer.
Ganke bra føre. Slusj ned det bratteste fra Steinhytta. Såpass bra at vi gikk opp igjen på toppen over Steinhytta, og tok en nedkjøring til i det bratteste henget.
Overaskende bra slusj videre ned til Skykkjeset.
Skyene blåste forbi på toppen
Traff på to ryper som satt i solnedgangen. Men hadde bare med mobilen til å fotografere.
Mmmm
Kjartan klar for neste nedkjøring
Kveldstur til Midtfjell. Yr meldte att det skulle klarne opp på kvelden, så vi satset på solnedgang på toppen. Sola kikka fram under tunge skyer før den gikk ned i horisonten.
10 cm tørr nysnø øverst, som gikk over i kram slusj lenger nede. Råtten men ok snø ned skogen til Stokksel. Det var tint godt inne i skogen, så var nok siste turen på denne ruta i år.
Timet ganske bra med solnedgang på toppen
Foto: Kjartan haugen
Regnbue-halo i skyene med sola rett i ryggen. Eidfjord til venstre i bildet.
10'ende gangen på Lønahorgi denne sesongen !
mange fine turer til Lønahorgi, men sjeldent godt føre. I dag hadde jeg de fleste føreforhold på vegen ned igjen. Begynte med 10 cm tørr pudder øverst, gikk over til seig nysnø under 1100moh, hard skare ned til Horgaletten, bruddskare ned til slettafjellet (med fin slusj innimellom), steinhardt og isete ned slalomøypa til koffertløypa, bløt slusj resten ned til parkeringen.
Typisk eksempel på skavel-brudd. Store skavler mot øst. Etter tining i varmen fra sola knekker ytterste delen av. Kan bli store mengder snø dette drar med seg.
Benyttet meg av siste finværet før regnet skal komme i kveld. Kom seint av gårde og var ikke på toppen før 16:30. Men det var overaskende fast og fint føre fortsatt. Sklei ned litt lenger inne i Hjalladalen de rsola ikke hadde tatt så mye. perfekt slusjføre.
Baksiden av Horndalsnuten og Raundalen. Bra skavel i år og.
Fasinerende å se Skipadalen med bratte sider.
Topptur til Oksen i knallvær. Fjordfilm skulle filme til en reklamepromo. Jeg og Kjartan var med for å gjøre noen shoots med skikjøring og topptur på Oksen.
Hardt og fint på veg opp. Vi gjorde en nedskliing ett stykke nedover i renna mot sør-øst i perfekt slusjføre. Gikk opp igjen og sklei ned Oksebrekkene. Bra slusjføre, men like før det ble litt for bløtt.
Som alltid spektakulør utsikt over hjertet av Hardangerfjorden
Først en etappe på beina i skogen fra Tjoflot til Vindhovden
Liten pause på utsiktspunktet
Varmt opp Oksebrekkene
Fantastisk nedskliing i renna ned mot Sør-Øst.
Kom ikke avgårde før kl 13 i dag på grunn av lamming. Første lammet kom i dag tidlig.
Men var nok helt ok å starte så sent. De baksolte hellingene over 800moh var isete forsatt. Men ned igjen fra Midtfjell i den vestvendte hellingen var det perfekt slusj.
Sklei ned til Dalsete og gikk opp igjen på andre siden til Ingebjørgnuten. Isete og vondt opp det bratteste. Flott slusjføre fra Nonfjell og ned.
Som alltid rå utsikt fra Midtfjell
Godt å få lufte beina på toppen
Var så varmt at jeg kunne gå i "baris" opp på Midtfjell
Perfekt slusj ned renna fra Midtfjell
Ingebjørgnuten. Fikk sett Hardangerbrua fra to vinkler i dag.
Varmt vårvær for tiden. Syklet opp skogsveien mot Nosi til jeg møtte på snøen. Gikk vodere til fots opp til Nosi. Skaren bar akkurat. Kunne gå i T-skjorte helt opp. Syklet ned igjen stien gjennom skogen. Litt utfordrende øverts. Lenger ned ble det morsom stisykling. Og nederst var det fin flyt på gammel kjerreveg i skog og langs jorder.
Jeg holdt god fart oppover, så sola lå akkurat på kanten av fjellet heleveien opp.
Skaren bar akkurat opp munketreppene
Nosi er den spisse fjellformasjonen til venstre i bildet.
Best å ikke snuble på vegen ned igjen
Fin og bratt sti å sykle ned igjen
Nederste delen var flott flyt på gammel kjerreveg i skogen.
Sikta mot Lønahorgi i dag. Varm sol i dag. Men føret var helt forferdelig. Det hadde ikke tint i det heletatt. I fra Slettafjellet og opp var det blåis. Ved Langahorgi åvom kvilehytta måtte jeg snu. Det var ikke noe grep så kom ikke lenger. Var bekymra for å ødelegge skiene på vei ned igjen. Men Skitrab skiene tålte isen. Det var værre med fellene oppover.
Sola skein godt, men klarte ikke å tine isen. Den eneste snøen jeg fant var en liten skavvel under kvilehytta.
Fellene var godt slitt fra før. Men det ble ikke noe bedre i dag. Ble litt fillete på den harde isen
Knallhard snø i dag med kaldt vær og iskald vind. Syklet inn scooterløypa på ettermiddagen. Overaskende bra grep i scooterløypa. Sporet var litt hakkete av scooterbeltene, så dekkene satt bra. Kunne sykle hele veien inn.
På Skykkjeset bar skaren over alt, så kunne sykle fritt. lenger nede mått jeg holde meg i scootersporet. Riktig morro flyt-sykling hjem scooterløype. En god del dolper i myrhøl og bekker gjorde det enda morsommere med fulldemper.
Ble en perfekt påskedag i dag. Gnistrende påskevær med blå himmel, varm sol og vindstille. Gikk på Hondalsnuten med Lars og Sondre. Så det ble tre generasjoner på toppen i år og.
Det rakk akkurat å tine til lett slusj til vi skulle ned igjen. Flott telemarkføre.
Vi sklei ned den bratte elvedalen mot Skykkjeset. Første nedskliingen der i år. Nydelig føre.
Møtte på Jarle Traa nede ved Skykkjeset etter att vi hadde sklidd ned. Så da tok jeg følge med de opp på toppen for en tur til. Jarle var på tredje gangen i dag.
Sola hadde tint enda litt til, så nå vardet enda jevnere slusj-føre.
Varmt og fint vær i dag og. Ettermiddagstur på Oksen fra Hamre. Gikk på beina opp til ca 370 moh før vi kunne ta på oss skiene.
Møtte på både reinsdyr og rype på vegen opp på Oksen.
Ekkelt skorpeføre øverste delen. Men god slusj lenger ned.
En liten flokk på 5 reinsdyr
Utsikten fra Oksen var like vid i dag og
Telemark entusiastene ser desverre ut til å være en utdøende rase. Og godt telemarkutstyr for topptur er ikke lett å få tak i. Enten er det tungt og stivt. Eller så er det svindyrt. Utviklingen går rivende i lett randonee-utstyr med tec-bindinger. Men når det gjelder telemark-utstyr har det desverre skjedd veldig lite. Det har kommet noen spennende løsninger med tec-tå og løs hel. Men prislappen er skyhøy, utstyret har litt barnesykdommer, og det finnes bare ett fåtall støvler. I tillegg er støvlene tunge og stive.
Jeg har gått for en annen løsning som sikkert mange synes er gammeldags. Men den fungere utmerket, er billig, og ikke minst lett !
Jeg kjører faktisk på 75mm bindinger !
Binding oppover:
Som binding bruker jeg en Voile 3 pin med enkel modifikasjon: Vidjen (hel-kabelen) til denne bindingen er enkel å ta av. Det sies at 1 kilo på foten, er 5 kiloni sekken. Og det stemmer nok bra etter min erfaring. Så når jeg går opp hekter jeg av vidjene og putter de i sekken. Jeg har veid bindingene inkludert 10mm heveplate. Og det er 270 gram. Det er ca samme vekt som en vanlig rando-binding. Skoene henger godt fast med 3 pin og klemme, samtidig som de flekser lett. Dersom du vil ha det enda lettere kan du montere bindingen direkte på skien. Da er det bare 180 gram. Men vil absolutt anbefale å ha heveplater. Dette gjør skiene lettere å kante ved traversering, og faktisk mer stabile nedover. Så da har vi løst første problem: lett binding opp.
Sko:
Når det gjelder sko er faktisk 75mm skoene helt ok. En Scarpa T2 eco er mer en stiv nok, og samtidig ok flex til å gå med skiene over lengre avstander. De er en del tyngre og stivere enn proffe rando-sko. Men likevel helt grei. Vanlige 75mm skinnsko er ganske tunge og stive de og. Plastskoene har en tjukk og mjuk innersko, så de er mindre sjans til å få gnagsår i en plastsko enn skinnsko. Sammenlignet med Scarpa TX Pro (som egentlig er den eneste aktuelle tech skoen), en den faktisk litt lettere. 1680 vs 1750 gram. Dersom en vil ha noe enda lettere kan en bruke Scarpa T4 som er bare 1340 gram. Da nærmer det seg rando sko på kiloen. Men T4 er ikke fullt så stabil da den er lavere.
Binding nedover:
Så var det nedover. De orginale vidjene på Voile 3 pin bindingen er desverre ganske slapp, så det fungerer ikke. Men vidjene fra Rottefella Cobra passer rett på Voile bindingen. De røde vidjene kan en stramme bra for å få full kontroll nedover. Gamle rottefella bindinger finnes billig på Finn.no. Fleksen med cobra vidjene er også perfekt, jevn, og stram nok til full kontroll. Eneste problemet er at det ikke er noen utløsningsmekanisme. Så hvis du tryner skikkelig, er det knærne dine som "løser ut" og ikke bindingene. Men med rett "telemark fallteknikk" går det bra. Ved tryning rett fram er det det å vri seg litt til siden og lande på skrå på skuldren og ta en "kontrollert" kollbøtte. Men det beste er selvfølgelig å bli så god at en ikke tryner.
For å letter kunne ta av og på vidjene når du går oppover har jeg snudd bøylene opp ned. Da er det bare å vippe de opp, og ut av festet i bindingen.
Jeg bruker dette oppsettet på både smale og breie ski, og det fungerer bra. Har ett par lette Skitrab ski som er 85mm, og ett par breiere Fischer ski som er 96mm. Det fungerer helt fint på 96mm. Men jeg tror ikke jeg vil nabefale denne løsningen for ski over 100mm.
Montering av binding:
Hvordan bindingen monteres på skiene har mye å si for hvor stabile de blir å skli med. Tror dette er enda viktigere med telemark. Den tradisjonelle måten å montere telemarkbindinger på er att tåballen / trykkpunktet mot skien skal være på skiens monteringsmerke. Dette fungerer ikke på moderne rando ski. Det fins så å si ingen nye ski som blir laget spesielt til telemark. Skiegenskapene er tiltenkt rando. Så monteringspunktet er satt opp for å være på monteringspunktet på en rando-sko. Jeg har prøvd med montering av telemark-bindingen på forskjellige plasser på skiene. Det jeg har funnet ut er att det beste er å montere bindingen slik att merket på skoen / bootcenter og skien er rett over hverandre, evetuelt att skoen er 5 til 10 mm bak merket. Egentlig akkurat som rando bindinger. De fleste nye ski har vippepunkt på bootcenter merket, og har avansert geometri som er beregnet for rett bindingsmontering.
En annen ting er at telemark-stilen. Når en sklir telemark med plastsko og rando-ski er det best med en litt annen telemark-stil der en har like mye vekt på begge beina. Tradisjonell stil er å ha mest vekt på det fremste beinet. Med plastsko må en legge mer trykk på bakerste foten og styre litt med den og. Ved å ha like mye vekt på begge føttene blir en mer stabil, og får litt mer flyt også. Da vil og presspunktet mot skia være litt lenger bak. Dette tilsier att bindingen må være lenger frem. Altså på bootcenter.
Ved montering av telemarkbindinger på bootcenter blir skiene MYE mer stabil, og du kan skli hardere. Skiene får mer grep ved skrensing. Og du får og mer flyt i løssnø. Det blir og lettere å gå oppover med bindingene på bootcenter, da tuppen letter lettere og holder seg over snøen.
Ved montering av binding bak bootcenter merket er det lett att tuppen vipper for mye opp ved skliing. Da bli skien ustabil ved hardt trykk, ustabil i fart, og mister lettere grepet på hardt føre. De er og tyngre å gå oppover med da tuppen letter subber, og ikke søker så mye opp på snøen.
Her ser du bilde av forskjellen ved tradisjonell telemark montering til venstre, og "moderne" telemark montering til høyre: